VM 2026: Da luften gikk ut av fotballen

Bilde. VM 2026 – Fra «Football's Coming Home» til fotball på vei ned?

Hans artikler peker på mange av de samme utfordringene som tas opp her, og anbefales til alle som er opptatt av fotballens framtid.

VM 2026 – Da luften gikk ut av fotballen

Jeg satt igjen med flere spørsmål: Ble den vakre sporten tappet for innhold? Hvor ble det av de spektakulære målene? Tilfører lange pauseshow noe positivt? Og hvor går grensen for hardt spill?

Det største verdensmesterskapet noensinne ga oss mange minneverdige øyeblikk, men avdekket også flere av fotballens voksende problemer. Turneringen med 48 lag ble preget av brutale taklinger, konflikter, rasisme, politiske kontroverser, lange kommersielle avbrekk og en stadig større diskusjon om hvor fotballen er på vei.

VM 2026 ble større, lengre og mer kontroversielt enn noen gang. Var dette mesterskapet som tok fotballen i feil retning? BBCs Dale Johnson oppsummerte dette godt i artikkelen «More games, more controversy – good and bad of biggest World Cup yet» (18. juli 2026). Etter finalen fulgte han opp med «Fifa opens investigation into Argentina post-final trouble» (20. juli 2026).

Mange stilte spørsmål ved om underholdning og kommersielle interesser var blitt viktigere enn selve fotballen. Flere sluttspillkamper, inkludert en skuffende finale, bidro til debatten om hva sporten er i ferd med å bli.

Et grunnleggende spørsmål står igjen: Hvor stort kan fotballen bli før den mister det som gjorde den spesiell?

For mange kamper ble husket mer for farlige taklinger, konfrontasjoner og stadige avbrudd enn for teknikk, kreativitet og godt angrepsspill. Enkelte landslag forlot også mesterskapet med et frynsete rykte.

Finalen mellom Spania og Argentina 19. juli ble en stor skuffelse for alle som håpet på en verdig avslutning. Spania dominerte kampen med 65 prosent ballbesittelse og 896 pasninger, mens Argentina ble det første laget i en VM-finale som ikke registrerte ett eneste skudd på mål i ordinær tid.

En VM-finale skal være en feiring av fotballens skjønnhet. I stedet fikk vi et defensivt og lite inspirerende Argentina, preget av harde taklinger og svært lite offensivt initiativ.

Semifinalen mellom England og Argentina var intens, men kvaliteten falt etter hvert. Kampen handlet mer om forsvarsspill, tøffe dueller og tidsspill enn underholdende fotball. England trakk seg langt tilbake i banen, skapte nesten ingenting offensivt og virket mer opptatt av å unngå tap enn å vinne.

Paraguays opptreden var også blant turneringens skuffelser. Særlig kampen mot Frankrike ble preget av aggressive dueller og usportslig opptreden, noe som overskygget selve fotballen.

Også pauseshowet i VM-finalen ble et symbol på hvordan underholdning og kommersielle interesser stadig konkurrerer om oppmerksomheten. For mange supportere brøt det opp rytmen i kampen og forsterket inntrykket av at showet rundt fotballen var blitt viktigere enn selve spillet. Uansett hvor dårlig det var: for meg var pauseshowet faktisk mer underholdende enn Argentinas prestasjon i finalen.

VM 2026 viste at fotballen kan vokse videre. Men større betyr ikke nødvendigvis bedre. Dersom utviklingen styres mer av TV-rettigheter, reklame og kommersielle interesser enn av selve sporten, risikerer VM å miste noe av magien som har gjort turneringen til verdens største idrettsbegivenhet.

Håp etter siste fløytesignal

Til tross for kontroversene ga mesterskapet også mange lyspunkter. Mindre fotballnasjoner som Marokko, Norge, Kapp Verde, DR Kongo, Sør-Afrika og Egypt imponerte med modig og offensiv fotball. De viste at lidenskap, disiplin og tro fortsatt kan utfordre de etablerte stormaktene.

Deres prestasjoner minner oss om at det fortsatt finnes plass til de gode overraskelsene. Dette er historiene som samler fotballfans over hele verden og gir håp for framtidens verdensmesterskap.

Stein Morten Lund, Juli 2026