Bilde. Inge Solheim på en av sine mange polarekspedisjoner. © Inge Solheim.
Som engasjert foredragsholder tok Inge med tilhørerne på en reise ut i de kaldeste strøk, der han fortalte om menneskelig blodslit, store gleder og evne til å takle uvanlige utfordringer. Med god porsjon av ydmykhet og selvironi greide han å engasjere deltakerne. Han hjalp de med å løfte blikket og se sine egne muligheter. Inge viste også en god evne til å sette seg inn Tarantells virksomhet, og overføre relevante erfaringer til selskapets behov.
Inge er født og oppvokst på Otta i Gudbrandsdalen. Etter å ha bodd borte fra hjembygda noen år flyttet han tilbake. Han ønsket å være nær Rondane og Jotunheimen der han har tatt seg så mange turer. Det er nok der han har hentet inspirasjon til polferdene sine.
Inge er i den senere tid mest kjent som deltaker i BBC-produksjonen Blizzard, Race to the pole” på Grønland, eller Et Iskaldt Kappløp som den het på norsk. Denne filmserien ble sendt på BBC i fjor, og ble nylig sendt på NRK på søndager.
Inge er en alt mulig mann. Han har vært på 7 ekspedisjoner til Nordpolen, vært med jagerfly i Russland og i fjor sommer spilte han Hjalmar Johansen i en TV-dokumentar om polfarer Nansen på BBC. Fra tidligere er han både gründer, finansmegler, basehopper og eventyrer med flere polekspedisjoner bak seg. Hans drivkraft er utfordringer.
Alt er mulig!
Inge driver i dag selskapet Borderland, som er en spesialisert turoperatør for eventyrlystne mennesker og kan blant annet tilby unike reisemuligheter og opplevelser over hele verden og snart også verdensrommet hvis Inge får det som han vil.
Han visjon er å oppfylle andres drømmer. Det gjør han ved å gjøre vanskelige ting tilgjengelig for folk. Mottoet er ”alt er mulig”! Som han sa det: drøm gjerne som et liten unge.
Hvis du vil det sterkt nok er alt mulig. Tanken er å få folk til å strekke det litt lengre enn andre for å oppnå ekstraordinære resultater.
Man må ha baller! Mot er den viktigste egenskaper for å prøve nye ting. Man må samtidig ha viljen til å endre tankesettet. Dette går på mental adferd. Inge tar med folk ut fra sin komfortsone. Når folk kommer ut i andre miljøer og omgivelser så gjør det noe med dem. De blir mer mottagelige for nye innspill.
Egenskaper for å nå nye mål
Innspillingen av BBC-serien skjedde vinteren 2005. Inge gikk ned ni kilo da han som frontmann pløyde spor for det norske laget. Det var som å gå Birkebeineren 60 ganger. De tre månedene er det tøffeste og beste Solheim noen gang har opplevd. Og det i hundre år gammelt utstyr. Med de samme forutsetninger som Amundsens team i 1911 trenges det godt pågangsmot. Verst var matfantasiene, minnes Inge. Men det var også vanskelig å stå opp om morgenen. Det krever sterk egen motivasjon. På turen fikk han rikelig med tid til å tenke gjennom en del ting i livet sitt. Tilslutt ble slitet i de 3 månedene til en kjempesuksess for det norske laget, og det med kortere tid enn Amundsen greide.
Inge sin påstand er at uansett hva man jobber med så det universielle egenskaper og ferdigheter som gjør at man lykkes. Det gjelder å bruke tid til å forbedre disse, og tilegne seg nye ferdigheter. Det er viktig å gi positiv tilbakemelding for å utvikle egenskaper og ferdigheter videre. Vær og vind er ikke den største utfordringen. Hans oppgave som turleder er å gjøre andre gode sammen. Med andre ord hente det beste ut av folk.
Motivasjon
Anerkjennelse er det som motiverer folk mest. Han tok Sir Ernest Shackleton sin jobbannonse som eksempel, der han fikk kjemperespons fra folk som ville være med på polar ekspedisjonen sin.
"Men wanted for hazardous journey. Low wages, bitter cold, long hours of complete darkness. Safe return doubtful. Honour and recognition in event of success." (London-avisen, The Times, 29. desember 1913).
Han er opptatt av å finne helter som kan inspirere og som man kan lære av. Det trenger ikke å være store stjerner og kjendiser, men det kan være folk i familien, nærmiljøet og på jobben.
Hans største helt er polfareren Hjalmar Johansen. Han løftet Fridtjof Nansen og resten av teamet frem til å lykkes. Han var sliteren som kom fra de bakre rekker og var best når det gjaldt som mest. Det er alles ansvar å se andre og støtte hverandre.
Kommunikasjon og samarbeid
Inge fortalte om at det blir avtalt spilleregler for kommunikasjon før ekspedisjonene starter. Når man er sliten og blodsukkeret er lavt er det ikke alltid like lett å være rasjonell. Deltakerne har forpliktende avtaler for hvordan de skal forholde seg til hverandre. Det går blant annet på hvordan man skulle gi sakelige tilbakemeldinger til hverandre. Det er lurt å gjennomgå tenkte situasjoner på forhånd som kunne skape vanskeligheter, og hvordan de skal håndtere disse i fellesskap.
Nøkkelen til et godt samarbeid er å anerkjenne hverandre. Som han sa det: ”Aksept bærer kritikk”! Det er også viktig å dele uhemmet av sin energi og sine evner. Han trakk frem et eksempel fra norsk skøytesatsing frem mot Lillehammer OL, der Johann Olav Koss og gutta inngikk en avtale om samarbeid på et treningsopplegg. Er man i et team på 6 personer, der alle bidrar, og man selv bidrar med 1/6, så får man 5/6 deler igjen. Kjempe bra avkastning!
Håndtering av risiko
Man lærer mest av sine egne feil og misslykkes. Dette er samtidig noen som kan brukes til noe positivt. Ut fra egen erfaring, så mente Inge at han hadde lært enormt av sin egne feil. Men han var naturlig nok opptatt å redusere feilmulighetene, såkalte X-faktorer. Han la vekt på å gjøre forberedelser på alle detaljer for å lykkes.
Bilde. Inge Solheim på tur gjennom isødet. © Inge Solheim. Hva gjør man hvis man møter en isbjørn på veien? Isbjørnen er absolutt en fare på polarekspedisjonene. |  |
Ydmykhet er en viktig egenskap for å lykkes. Her trakk han frem Amundsen som brukte mye tid på å lære av Inuitter og Samer hvordan de bodde og livnærte seg. Hans konkurrenter tok ikke dette like alvorlig, og det ble skjebnesvangert for dem.
Utvelgelse av deltakere til teamBasert på en kombinasjon av fakta og magefølelse velger han ut personer til team. Det gjelder å være bevisst å kommunisere på andres nivå. Man bør legge vekt på å forstå mennesker i stedet for å dømme dem.
Engelskmennene som Inge og hans team konkurrerte mot under BBC-innspillingen valgt ut deltakere til sitt team på en annen måte enn nordmennene. Inge mente at man i et team må ha personer med forskjellige egenskaper som står i forhold til de oppgaver og utfordringer som man må mestre. En av de som han hadde med seg på laget var en annen kjent eventyrer og polfarer, Rune Gjeldnes, som var leder for ekspedisjonen.
Som et eksempel trakk han frem visdomsord fra den Britiske naturforskeren Charles Robert Darwin, som levde på 1800-tallet. Han brukte uttrykket Survival of the fittest i sin bok ”Artenes opprinnelse”. Dette betyr ikke den sterkestes rett, men den som tilpasser seg best som overlever.
Muligheter fremoverInge lever etter mottoet:
Vision to see
Faith to believe
Courage to do
Men Inge Solheim ønsker å også å inspirere andre til å utnytte sitt potensiale. Han har egen evne til å få folk med seg. Det er ikke dermed sagt at alle skal bli polfarere eller drive med ekstremsport, men gjerne få de til å strekke seg litt lengre, og å følge drømmene sine.
Stein Morten Lund, 27. april 2007
E-mail this
Print this
