Image. Når mange bruker de samme KI-verktøyene, blir søknadene ofte like i språk, struktur og formuleringer.
På grunn av KI er søking på jobber i endring. Arbeidsgivere leter fortsatt etter mennesker – ikke perfekte tekster. Når mange bruker de samme KI-verktøyene, blir søknadene ofte like i språk, struktur og formuleringer. Det gjør det vanskeligere å skille seg ut i mengden.
I dag handler derfor ikke konkurransefortrinnet om å bruke KI, men om å bruke KI smart.
KI er et kraftfullt verktøy, men det er din innsikt, motivasjon og relevans som avgjør om du blir kalt inn til intervju.
Digitale ferdigheter er ikke lenger et fortrinn – det er et krav
Arbeidsgivere forventer at søkere behersker digitale verktøy, lærer nye systemer raskt og forstår hvordan teknologi brukes i hverdagen – også i stillinger som tidligere var lite digitale.
KI har endret spillereglene
Kunstig intelligens brukes nå av både arbeidsgivere og søkere:
- Mange søknader er språklig gode, men like
- Det er vanskeligere å skille ekte erfaring fra generiske formuleringer
- Rekrutterere ser raskere etter konkrete eksempler og relevans
Resultatet er at standardiserte søknader ofte faller gjennom, selv om de er «korrekt skrevet».
Hva arbeidsgivere faktisk ser etter
I praksis vurderes søkere på:
- Reell relevans for akkurat denne stillingen
- Evne til å forstå behovet bak stillingsannonsen
- Dokumentert handlingskraft, læringsevne og samarbeid
- Personlig motivasjon – ikke bare «ønsker nye utfordringer»
Den største utfordringen for arbeidssøkere
Den største utfordringen er ikke mangel på jobber – men å:
- Skille seg ut på en troverdig og konkret måte
- Oversette egen erfaring til arbeidsgivers språk
De som lykkes best i dag, bruker KI som et verktøy – og lar egen erfaring, stemme og forståelse av rollen styre innholdet.
Stein Morten Lund,
14. desember 2025
Tilleggsinformasjon
I dag er bruk av søkersporingssystemer (ATS) utbredt. For de som rekrutterer har det ført til mer effektivitet (automatisert behandling av søknader). Bruk av ATS kombinert med KI ("KI-rekruttering") og tilgang til store språkmodeller (LLM), antas det at effektiviteten vil mangedobles.
Ny AI-lov på vei – hva betyr den for HR? (Simployer)
- EUs nye AI-forordning blir snart norsk lov - muligens i 2026. For arbeidsgivere kan dette bety både nye krav, plikter og muligheter.
- Ikke nok med databehandleravtaler lengre? En av utfordringene vil bli å finne balansen mellom AI-forordningen og personvernregelverket (Personopplysningsloven og GDPR). Der personvernreglene regulerer hvordan data samles inn og brukes, stiller AI-forordningen krav til hvordan selve teknologien som behandler dataene er bygget og testet.